Portrettintervju med Fredrik Taule:
Startet Norges mest lønnsomme dykkerutstyrsbutikk på gutterommet. Da suksessen var på topp solgte han seg ut av dykkebransjen og ble fulltidspappa.
 |
| Foto: PRIVAT. |
EspenB: Hvordan ble du dykker? Har du noen positive eller negative opplevelser fra grunnkurset som har brent seg fast i minnet til evig tid?
Fredrik:
Jeg alltid vært mye på sjøen i oppveksten. Både på fisketur og på båtferie sammen med onkel som dykket en periode.
Etter jeg hadde vært i militæret traff jeg på en barndomskammerat som hadde begynt å jobbe som Divemaster på Nemo i Bergen, og da var veien til prøvedykk og grunnkurs veldig kort
Grunnkurset har jeg egentlig bare positive opplevelser fra. Jeg hadde innbilt meg at dykking skulle være mer vanskelig og litt skummelt. Så var det bare enkelt og digg
Jeg tok kurs i Januar, og de andre 8-9 på kurset hadde bra innstilling og lærte fort så vi fikk dykket myte og knotet lite.
EspenB: Din profesjonelle dykkerkarriere begynte som PADI instruktør hos NEMO? Brukte du lang tid på lysløypa fra OWD til AOWD, RD, DM og OWSI?
Fredrik:
Ja, jeg flyttet mer eller mindre inn på Nemo etter grunnkurset. Med unntak av dager det var klubbdykk med Studentenes Undervannsklubb så jeg heller kunne dykke med dem.
Selve veien fra grunnkurs til PADI instruktør var vel av den heller korte typen, fra januar til månedsskiftet oktober/november samme år.
EspenB: Etter en ivrig tid på NEMO oppdaget du Global Underwater Explorers (GUE)? Hvordan skjedde det?
Fredrik:
Noen hadde funnet opp internett, og den Florida-baserte grotteutforskningsgruppen WKPP hadde postet et par dykkevideoer som:
1. Grottene de var filmet i så ut som kul dykking
2. Det så ut som at dykkerne på videoene visste hva de holdt på med.
Så fantes det jo epostlister som primært tok for seg diskusjoner om grottedykking og dypere dykking i sjø, selv om det var litt fokus på at dykking egentlig er dykking enten det er på 15 meter i åpent vann, dypt på et vrak eller langt inni en grotte. Folk var ganske flinke til å spissformulere seg, nesten uavhengig av hvilken side av gjerdet de hang på. Men så du forbi støyet og fokuserte på substansen var det rimelig åpenbart at disse såkalte DIR og GUE folkene hadde resonnementer og begrunnelser som, imotsetning til veldig mye rart folk holdt på med på den tiden, hang sammen.
Og da var det så pass enkelt som at jeg hadde lyst å lære mer, bli flinkere og da er det generelt en god idè å gå til de flinkeste. Som når det kommer til dykkeropplæring både den gang og fremdeles er GUE.
EspenB: Du satte deg på flyet til Florida og ble Norges første GUE utdannede dykker? Eller hvordan skjedde det? Etterhvert ble det et GUE miljø med DIR-buddies i Bergen?
Fredrik:
Nah, det var et par folk både i Stavanger-området og i Trondheim som allerede hadde tatt både GUE Tech og Cave kurs et par år tidligere før jeg tok mitt første GUE kurs.
Dykkeforum hadde begynt å få litt aktivitet i Norge da, så det gikk rimelig greit å komme in kontakt med andre som synes det med DIR dykking og GUE kursing var en god idè. Miljøet måtte for så vidt skapes fra scratch, men det skapte i stor grad seg selv.
EspenB: Etter å ha fått øynene opp for GUE/DIR fant du ut at du ville starte med nettsalg av dykkerutstyr? Etter det jeg har hørt startet du bokstavelig talt opp på gutterommet med kapital fra bestemor!?
Fredrik:
Som sagt var det ganske enkelt å finne folk som var keen på DIR-greien. Værre var det å finne utstyret som vi behøvde.
Så begynnelsen på det som senere ble til nettbutikk var noen felleskjøp for å få tak på utstyr som de etablerte i Norge ikke kunne tilby.
En av de jeg handlet fra var Oceanic Tech AB i Sverige, som var eiet av en svensk nordmann. Og det var vel han som mer konkret spurte om jeg ikke burde forsøke å gjøre butikk av det.
Jeg studerte juss den gangen og tenkte det kunne være en god idè å gjøre på si. Det dekket et behov som ingen andre norske butikker forsøkte å dekke. Og ingen norske dykkebutikker hadde gjort noe forsøk på å selge på nett, som virket som en god og litt fremtidsorienter måte å gjøre ting på.
Så da ble det plutselig litt mer alvor, gikk fra felleskjøp til å bli en nettbutikk. Og som du hadde hørt, finansiert delvis med penger lånt fra Lånekassen for utdanning, bestemor og storesøster. :-)
EspenB: Deretter ble det fysisk butikk i Bergen sentrum? Da ble det også behov for ansatte? Det var på denne tiden at Gunnar M kom med i bilde?
Fredrik:
Det gikk ganske nøyaktig ett år fra nettbutikken var oppe og gikk, til det var en fysisk butikk på plass i Bergen. Den var liten, men dekket behoved den gang i forhold til lagringsplass og det praktisk med butikk/showroom til produktene.
Da butikken i Bergen ble åpnet ble driften også lagt inn i et aksjeselskap med tidligere nevnte Oceanic Tech AB som medeier, og en dykkebuddy, Didrik, som medeier.
EspenB: Det blir en bisetning, men den andre nettbutikken ble vel også startet av en kar fra Bergensområdet. Deretter ble den tilsynelatende kuppet av en forumdrifter og flyttet til Fredrikstad. I 2006 flyttet FUE til Oslo. Var det konkurransen fra Nemo som ble for hard?
 |
| Fue.no sine lokaler i Østensjøveien. |
Fredrik:
At butikken havnet i Oslo var en hel masse forskjellige tilfeldigheter som alle trakk i samme retning. Kanskje viktigst at kjæresten min som kom fra østlandet var ferdig med turnustjenesten sin da og fikk jobb i Oslo. I tillegg var både DIR miljøet større i Oslo, det hadde logistikkmessige fordeler. Det spilte også en stor rolle at jeg hadde blitt kjent med Gunnar Midtgaard litt i forveien, som tenkte likt med meg om dykking og hadde lyst å gi 120% med dykking som jobb i lang lang tid fremover.
Jeg har aldri opplevd at det vi har gjort med Fue.no har konkurrert spesielt direkte med Nemo verken den gang eller senere. De har innimellom gjort noen spede forsøk på å være i den delen av markedet som vi spesialiserte oss på å være, men hovedfokuset til Nemo har alltid lagt andre steder.
EspenB: Fue har 10 års jubileum i Oslo i år! Ser jeg tilbake på de ti årene har det vært store endringer. Hydra var vel den første butikken som gikk konk og forsvant. Avleggeren på Gylte i Drøbak fortsatte etterhvert som en fysisk forlengelse av Divestore-emperiet. Og for ikke mange år siden gikk endog PADI-fabrikken Dykkersport konkurs etter å ha drevet på siden 50-tallet! I samme periode har vel FUE blitt både Oslos og Norges mest vellykkede utstyrsselgere vil jeg tro. Hva har dere gjort riktig og de andre gjort feil?
Fredrik:
Det er vanskelig å si. Men det har forhåpentlig noe med grunntanken vår å gjøre. Vi har for eksempel aldri satt kvantitative mål, at vi skal øke salg med X mye eller skape Y mye overskudd.
Isteden har vi alltid tenkt kvalitative mål, hvordan bli bedre på leveringsdyktighet, veiledning, reklamasjonshåndtering, relevant produktsortiment og den type tankegang. Tall har spilt en veldig liten rolle. De var omtrent bare resultatet av hvor godt eller dårlig vi lykkes med kvalitative mål og satsinger.
Vi har også brukt 3 enkle spørsmål for å guide hvordan vi jobber med hver enkelt kunde. De kan oppsummeres som at i hvert møte med en kunde, fysifk, gjennom nett eller telefon så skal vi spør oss selv:
1. Hva ville jeg forventet om jeg var kunden i dette tilfellet.
2. Hva ville imponert med om jeg var kunden.
3. Hva ville skuffet meg.
Åpenbart så var "3" ikke tillatt, mens det var generelt oppfordret til å skvise inn så mye "2" som mulig.
Kanskje det vi har gjort mest riktig er så enkelt som at vi har tenkt mer på hva som skal til for å skape fornøyde kunder enn vi har tenkt på et tall for hvor mye vi skal få til å selge.
EspenB: På postordre har dere ihvertfall vært utrolig dyktige. Som regel får man småting i postkassen dagen etterpå.
Fredrik:
Posten har vært raske og pålitelige med A-posten sin. Det tror jeg har hjulpet veldig godt på kundetilfredsheten.
Og gitt mange en positiv opplevelse på små "prøvekjøp" som vi har kunnet sende samme dag og som du sa, ha i postkassen til kunden mindre enn 24 timer etter bestilling.
EspenB: Når FUE mer eller mindre var på toppen - ihvertfall hvis en skal gå etter salgsinntektene - så sa du plutselig takk for deg i dykkebransjen. Du overlot skuta til Gunnar M, kvittet deg med aksjene og ble bilselger hos Toyota på Skøyen? Jeg har selv mange tiår i Toyota-organisasjoen og slet etterhvert med "kunden først" (og ansatte sist?) og The Toyota Way. (Men rakk og få meg med gasspedalskandalen da.) Ble du lei av dykking? Tenkt å ta opp jusstudiet noen gang?
Fredrik:
(Toyota skjedde først to år etter jeg solgte meg ut, men nevermind det.)
Er det ikke noe som heter å gi seg mens leken er god?
Kanskje den enkleste måten å svare spørsmålet ditt på er ved å vise til Nemo, Hydra og Dykkersport som du har nevnt tidligere. I livssyklusen til alle tre selskapene har de blomstret mest i de periodene eierne og leder(e) har vært mest gira på egen dykking, vært tett på dykkemiljøet og brent vel så mye for dykking som hobby som for dykking som jobb. Så har interessen falmet, business'ene bestått og den økonomiske utviklingen gått samme vei som dykkeinteressen til folka bak.
Jeg følte ikke at jeg klarte å være så motivert og så god som jeg burde være. Og i tvil om jeg hadde energien og lysten til å ta de grepene som Fue.no burde ta for å komme seg videre fra der vi var. Da er det egentlig så enkelt at det er mye bedre å la andre med visjoner, motivasjon og energi slippe til å få gitt sine 110%.
EspenB: Nå er du tilbake som ansatt (hos FUE). For en kortere periode eller?
Fredrik:
Det er i utgangspunktet tidsubestemt, så hvor lenge det blir kommer helt an på hvor fornøyd Gunnar og Jonas er med meg. For min del har jeg noen planer om å fullføre "en eller annen grad i ett eller annet", som jeg håper å kunne kombinere med det å gjøre Gunnar og Jonas fornøyd.
EspenB: Har du angret på at du solgte deg ut av livsverket?
Fredrik:
Nei, det har vært en god avgjørelse! Mer overskudd på hjemmebane, mer tid til å trene og digg å kunne la jobb være igjen på jobben når jeg reiser på ferier :-). Med to små barn er det gull verdt. Så skal jeg heller tilbake til det med å jobbe på meg hjerteinfarkt når ungene har blitt litt større og ikke har lyst på eller i sine øyne brukt for foreldre lengre.
EspenB: Selv GUE begynner å bli en gammel og satt organisasjon nå. For en tid tilbake var det noen som postet et bilde fra GUE sin Britannic ekspedisjon. Det er vel 15 år siden. De fleste GUE toppene har blitt gråhårede siden den gang. Tror du det kommer en like ny og revolusjonerende utdaningsorganisasjon noen gang? (Og hvorfor er nesten alle organisasjoen som driver dykkerutdanning fra USA? PADI, NAUI, GUE, IANTD, PSAI et all.)
Fredrik:
Det siste er det vel to overforenklete svar på: Amerikanerene har et stort hjemmemarked, og det er alltid en styrke å ha et sterkt hjemmemarked før du skal ut å erobre verden. Samtidig så har de en historie og kultur for å tenke stort.
Jeg tror det kan være mulig å "flytte dykking" på en like stor måte som GUE har tatt dykkeverden fremover i forhold til tankegang, utstyrskonfigurasjon og ferdigheter. Kanskje ikke på utdanningssiden, som ikke virker spesielt 'sexy' eller ser ut til å ha noe umettet behov. Men at det det er mulig å skape engasjement som medfører en eller annen form for forandring på samme skala som GUE sin påvirkning er jeg overbevist om.
EspenB: Forumpostingene til George Irvine er velkjente for mange og han hadde en kjent polemikk mot "strokes". En av dødssyndene på denne tiden var å dykke med en rebreather (RB). Det skulle dykkes på åpen system så langt det var praktisk mulig. I det seinere har GUE omfavnet RB i større grad selv for dykking som greit nok kan gjøres på åpent. Når man ser prisem på å fylle "tryllegass" er det kanskje ikke så rart? Samtidig så tilbyr "konkurentene"rebreather dykking på lavere kursnivåer.
Fredrik:
George hadde for så vidt et godt poeng tilbake på den tiden. Det var mye dykkere som dødde som fluer rundt Florida og østkysten av USA. Samtidig som de så CCR utforskere komme ingensteds, mens de skadet seg selv, i hjemmegrotten deres Wakulla.
Så spesielt overraskende at han gikk løs på det som CCR miljøet representerte på den tiden er det jo ikke.
 |
| FUE har en voksende bunke med salgsutmerkelser fra Halcyon distributøren BTS-EU. |
EspenB: Du har selv dykket ganske dypt i Plura-grotten. Det var vel året etter at Ståle Tveitane omkom på et dypt rebreather dykk i Plura såvidt jeg husker. Noen år seinere fikk vi den tragiske dødsulykken med "Divers of the dark"-miljøet. Og en påfølgende spektakulær redningsaksjon som også er blitt til en dokumentar som har blitt populær i dykkermiljøet. Dokumentaren er på mange måter en skrekkfilm i mine øyne, der finnenen utvilsomt presser grensene til det ytterste med 130 meters dykk et par km inne i fjellet. Tilsynelatende skal det ikke mer til en smule panikk før man kan oppleve en CO2 hit i loopen. Hva slags grenser er fornuftige? Til sammenlikning er det ifølge statistikken ca 5 prosenst sjanse for å dø hvis du prøver å bestige Mount Everest for eksempel.
Fredrik:
(Ståle omkom 2-3 uker etter jeg og Gunnar var der)
Jeg tror ikke at folk som leser den informasjonen som ligger åpent ute om gruppen finske dykkere som det gikk galt for, vil finne det spesielt overraskende at det ikke bare gikk på skinner.
De har vært rimelig åpen på noe av det selv, som det med forberedelser og egen dykking på noe lignende nivå i forberedelsene, som varierte fra superbra til pretty much helt fraværende i gruppen.
Samtidig som det har vært mindre oppmerksomhet rundt det at ingen skolert og oppegående grottedykker vil planlegge/gjennomføre en travers slik de forsøkte. Og det er ikke bare etterpåklokskap, men helt plain standard grottedykkerkurspensum.
Det var en supertrist, men ikke tilfeldig hendelse. Og når du leser om hvor mange dykkedødsfall det miljøet hadde i kort tid før ulykken så tegner det et bilde av enten verdens mest uheldige dykkemiljø, eller noe annet og mer sannsynlig.
EspenB: Ingen eksempel til etterfølgelse med andre ord. Det har dog ikke hindret personer fra miljøet i å bli kjendiser i utstyrsreklamer o l... Også det vanlige dykkermiljøet rammes regelmessig av dødsulykker. Ofte prates det om at man må lære av ulykkene, men tilsynelatende er det ofte ting som man advares mot på grunnkurset som går galt. Mennesket i drakten er det svakeste leddet. Er utdanningen i mange tilfeller for dårlig?
Fredrik:
Den største tabben den komersielle delen av dykkebransjen har gjort de siste 20 årene er vel at ingen som har ønsket å tjene penger på dykking, har trodd at folk som går dykkerkurs ønsker å lære seg å dykke.
Det går fort og forventningene til ferdigheter er for lav. Så det er ikke spesielt rart at det er så stort og raskt frafall etter kurs. Uten grunnleggende dykkeferdigheter er det vanskelig å få gode dykkeopplevelser, og uten gode dykkeopplevelser fortsetter ikke folk å dykke.
På holdninger er det veldig variert. Noen miljøer er superbra, mens andre miljøer ikke ser ut til å ta inn over seg at det som skjer med andre også kan skje med dem.
EspenB: Nå er det muligens en pause på å tilby grunnkurs til 999,- i Norge, men tilsynelatende er avansen fremdeles størst på å selge ABC-pakker og en og annen "pakkeløsning" til nysertifiserte. Never mind at slike pakker ofte haver på finn etter 10 dykk. Men en instruktør jeg snakket med på en "PADI-fabrikk" mente at den lave andelen dykkere som fortsatte ikke var noe problem for han. Mange elever så på gjennomføring av kurset som en opplevelse i seg selv og takket han for opplevelsen. Kanskje det er naturlig med et stort frafall når folk prøver noe nytt?
Fredrik:
Frafall vil det helt sikkert alltid være. Spørsmålet jeg har stilt meg er om dykking virkelig er en så kjip hobby at så mange naturlig faller fra så fort. Da synes jeg det er vanskelig å se bort fra at det å ha det gøy under vann unektelig har en viss sammenheng med hvor trygg en føler seg, som igjen henger sammen med kunnskaps- og ferdighetsnivå.
EspenB: Nå kom du meg i litt forkjøpet siden jeg skulle stille spørsmål om FUE sin suksess i stor grad kan tilskrives at dere har holdet dere unna grunnkursmarkedet og istedefor solgt utstyr til folk som skal ha både tørrdrakt med høy ytelse, dobbeltsett, stager og undervannsscooter?
Fredrik:
Jeg har ihvertfall aldri sett det som noe stort mål å konkurrere med bedrifter som subsiderer/går med tap for å tilby grunnkurs til en tiendedel av hva folk har betalingsvilje til på et kurs i fallskjermhopping.
Det har rett og slett aldri fremstått som noe spesielt lønnsom foretnigsidè. Det fungerte kanskje frem til årtusenskiftet, siden markeder var mye mer "lokale" i gamle dager. Men virkeligheten er jo ikke sånn nå, og det begynner å bli lenge siden den var sånn.
EspenB: Når det gjelder dykking i Norge så er det på mange måter et hav av forskjell på tørrdraktsdykking i en kald norsk fjord og dykking med en 3 mm våtdrakt/shorty i 30 graders vann i Rødehavet eller Thailand. På en måten forstår jeg sydendykkere som ikke dykker i Norge, men får sine kurs og undervannsopplevelser under tropiske forhold...
Fredrik:
Jevnt over er det en rekke grunner til at det kan være smartere å ta kurs i utlandet også, så det er nesten utelukkende positivt at folk gjør det. Så har dykkeklubbene rundt omkring i Norge, store og små, spilt en veldig stor og god rolle i å fange opp og tilby et dykkemiljø til en del av disse når de kommer hjem fra ferie med fersk dykkelapp i hånden.
Det var en periode vi "tryglet og ba" om hjelp fra PADI til å nå ut med informasjon og f.eks tilbud om tørrdraktstilvennlig og "kom igang tiltak". Hvor vi var klar på at det ikke var vår egen syke mor vi klaget for, men vi ønsket at PADI skulle bidra bredt og generelt til beste for hele dykkemarkedet.
De satt/sitter på en gullgruve av navn, og jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det ville ha gavnet PADI også dersom flere som tok kurs på ferie ble aktive dykkere i etterkant. Men de så ikke noe stort poeng i det. Mulig det ikke bare er straight A students fra NHH på de kontorene der heller...
EspenB; Det ser ut til å gå i feil retning med PADI i vår hjørne av verden. Før var det Norgeskontor, deretter Skandinaviakontor i Sverige og nå er alt i EMEA (Europe, Middel East og Africa) styrt sentralt fra Storbritannia. Selv PADI-nestor Trond Skaare ble overflødig i 2015. Samtidig har Norges Dykkerforbund kjempet en seig kamp for å få opp antall CMAS-instrutører både lokalt i klubber og på dykkersenter. Om de har lykkes er det vel for tidlig å si, så langt jeg husker var det i underkant av 350 stk en stjernes CMAS sertifiseringer i 2015. Såvidt jeg kjenner til var det tidligere en voldsom polarisering mellom CMAS og PADI kurs, noe som gikk litt over (sikkert delvis pga at PADI kapret store deler av kursmarkedet).
Fredrik:
Som betyr at vi må være enda flinkere å ta vare på klubbmiljøene og bli enda flinkere til å samarbeide med både de organiserte og mer uformelle miljøene som du finner i bøtter og spann av langs kysten. Det er veldig mange ildsjeler som legger ned veldig mye god dugnadsinnsats og gjennom det bidrar til gode og trygge dykkeopplevelser for mange nye dykkere.
 |
| PADI har blitt 50 år, men det begynner å bli lenge siden de var representert lokalt i Norge. |
EspenB: Dugnad er jo greit nok og sørger for at mange får tilgang til rimelig gassfylling og båtturer. Men jeg er personlig noe skeptisk til at dykkerklubben skal drive grunnkurs. Dykking er tross alt en utstyrskrevende aktivitet og det er de færreste klubber som sitter på et stor lager av "skoleutstyr" - enkelte unntak finnes sikkert. Kurs har blitt gjennomført med utstyr lånt fra klubbmedlemer o.l. De største profesjonelle sentrene bytter som regel ut skoleutstyret sitt hvert eneste år. Mindre senter kjører som regel kurs med våtdrakter pga pris. Under et kurs på vestlandet omkom en elev tilsynelatende fordi halsmansjetten var for trang og utløste en karotid sinus refeks. Både eier av senteret og instruktøren er tiltalt for forholdet. Samtidig er jo eleven avhengig av en butikk for å kjøpe utstyr etter kurs. Spørsmålet om en klubb er den beste arenaen for et dykkerkurs?
Fredrik:
Som jeg sa for litt siden er jevnt over utlandet den beste arenaen for grunnkurs. Kurs på feriedestinasjoner skjer typisk i mindre grupper, det er varmt og godt i vannet og instruktøren skal ikke hjem til kompiser, venninner og familien sin før om 6 måneder så de fleste får vesentlig mer dykketid på et sånt kurs.
I tillegg til at de kommer igang med dykking rett etter kurs og gjerne dykker noen dager før ferien er over og snuten vendes hjem igjen. Ved siden av en dyktig instruktør er kanskje tid i vann det aller viktigste på det nivået. Og det tror jeg folk jevnt over får mye mer av når de tar kurs på ferie, istedenfor etter skole og jobb hjemme i Norge, halvsliten og med dårlig samvittighet for samboere, kjærster og barn som er hjemme.
EspenB: Miljøvern er i vinden om dagen. PADI har lenge drevet med Project AWARE, GUE har fått sitt Project Baseline og NDF er inne i en storsatsing på teinerydding og søppelplukking under vann. Kan det tenkes at det å ha det gøy under vann forsvinner i pH-målinger og teineplukking for å få inn penger til klubbkassen?
Fredrik:
Snarere tvert om tror jeg det gir mening og motivasjon i mange klubber og mindre formelt sammensatte miljøer. Det er tross alt ikke noe som blir tredd ned over hodet på folk, men tiltak som ulike folk på forskjellige steder aktivt oppsøker, organiserer og gjennomfører selv.
Så kan det sikkert i blant være nyttig å skille mellom globale og lokale miljøspørsmål i blant. Og når det gjelder de lokale miljøspørsmålene, enten det er luftkvalitet i storbyene eller fangstredskap, gamle sykler, bildekk og plastavfall i sjøen der vi dykker så er vel mer eller mindre alle enig om at det er uting og veldig mange villig til å bruke egen tid og energi på å gjøre en pitte liten forskjell.
EspenB: Ikke alt metall under vann regnes som skrot. Har det ligget lenge nok regnes det som kulturminner. Historisk sett kan man vel nesten si at moderne dyp vrakdykking startet på varket av Andrea Doria utenfor vestkysten av USA. Et vellykket dykk her bestod i å fylle fangsnettet med porselen fra de ulike restauranten om bord. Også i Norge er survernirplukking på vrak et tilbakevendene tema. Tiden og holdningene har muligens forandret seg noe, men jeg opplever at "plukking" er langt mer utbredt enn mange liker å prate høyt om. Og hvem drømmer ikke om å finne en gullskatt under vann? I Norge har vi det kjente Runde-fundet av myntlasten etter skipet Akerendam, der dykkerne fikk beholde mesteparten av myntene siden regelverket på denne tiden ikke beskyttet slike vrakfunn. Som et resultat ble skipsvrak eldre enn hundre år automatisk vernet, men i den seienre tid ser det ut til at museumsnorge nå også ønsker å frede vrak yngre enn 100 år. Vraket av Blücher i Drøbaksundet er nå for eksempel utstyrt med et permanent dykkerforbud som bare kan forbigåes på lovelig måte ved en søknad om tillatelse til Norsk Sjøfartsmuseum (rutiner og praksis rundt evt tillatelser er så langt ikke kjent). I en rettskarftig tingrettsdom fra i år ble en dykker dog frikjent fra å fjernet en beltespenne da den ble vurdert til å være hittegods. Under gitte omstendigheter kan fjerning av gjenstander fra vrak yngre enn hundre år dermed ikke sies å være et lovbrudd. Uansett så har museumsnorge lenge ønsket å signalisere at slik aktivetet er uønsket, men tilsynelatende har man ikke større tiltro til miljøet enn at dykkerforbud og overvåking er det eneste botemiddlet. Kan vrakdykking bli en aktivitet forbeholdt de få med en fot innefor et eller annet museumsmiljø?
Fredrik:
Hvis dykkere oppfører seg sånn at det du beskriver blir den naturlige og forventete reaksjonen fra myndighetenes side - så ja, da kan det godt tenkes at vi kan se mer til begrensinger i fremtiden.
Nå har vi kun opplevd myndighet som positive, imøtekommende og mer enn mulig å snakke fornuft sammen med i den grad vi har hatt den type kontakt. Så det overrasker egentlig meg at ikke det er mer populært å ta en mer positiv og konstruktiv innfallsvinkel til det å jobbe sammen med museumsmiljøer og faginnstanser.
En kan mene så mye en vil om regelverket er riktig, hvordan det skal tolkes eller om det burde ha vært noe annet. Men vi må nesten forholde oss til regelverket slik det er, og jobbe innenfor ryddige rammer enten vi er fornøyd med tingenes tilstand og bare skal bruke det, eller om vi er misfornøyd og ønsker forandre på det.
Å bare ta seg til rette er neppe noe utpreget fruktbar strategi over tid.
 |
| Blücher synker i Oslofjorden. |
EspenB: Det er lite som tyder på at musuemsnorge vil starte noen utgraving på Blücher. Et vern av et vrak i et maritimt miljø vil heller ikke bidra til å beskytte vraket mot tidens tand. Det hele virker som et taktisk grep for å hindre private i tilegne seg kulturskatter. En ren misunnelse og jantelov. Privat arkelogi kan vel være vel så bra som offentlig betalt arkeologi?
Fredrik:
Ja, jeg er generelt tilhenger av private initiativer. Og jeg tror absolutt det er plass til og rom for private å samarbeide med museumer og riksantikvarer om å ta enda bedre vare på den delen av historen vår i noe form av fellesskap. Det handler vel mye om å skape tillit og rammer rundt den type samarbeid. Delvis finnes det allerede en sånn vei gjennom en undergruppe i NDF, men det kan helt sikkert skapes flere platformer for å jobbe med de tingen.
EspenB: Det oppleves som noe dobbeltmoralsk for eksempel at den privat samling med Blücher gjenstander i Stavern - fjernet uten eiers tillatelse på 90-tallet - forbigåes i stillhet av både eier (etter eget utsagn) og påtalemyndigheter. Mens fjerning av en enkelt beltespenne anno 2013 medfører tiltalt. Nøyaktig samme beltespenne befinner seg i den før nevnte Stavernssamlingen!
Fredrik:
Jeg kjenner ikke de enkeltsakene godt nok til å mene noe spesifikt om dem. Rent generelt er det vel veldig tilfeldig hva slags kriminalitet som fører til tiltaler i Norge, med mindre kriminaliteten er av det alvorlige slaget. Så jeg ville ikke hoppet alt for mye opp og ned mens jeg var frustert over noe eventuell dobbeltmoral i de to sakene som er spredt så langt fra hverandre i tid. Det er nok mer tilfeldigheter og rettsnorge slik det er, enn noe annet.
EspenB: Vi får vende tilbake til utstyrsbransjen nå som intervjuet går mot slutten. Opplever dere at utstyrssalget har blitt påvirket av bråbremsen i oljebransjen? I det minste må prisene ha fått seg en trøkk etter at kursen på norske kroner har falt i kjellern?
Fredrik:
På det området har ikke jeg så godt innblikk som jeg hadde før. Inntrykket mitt er noe sånt som at volumet holder seg på samme nivå, men vi kan ikke hente inn i nærheten av hele kronesvekkelsen i form av økte utsalgspriser. Så fortjenesten har fått seg en real skvis. Vi var optimister da Euroen sto i 10 kroner rundt 2008/09 årsskiftet, og kan ikke noe annet enn å være optimister nå også.
EspenB: Hvor er dykkerbransjen, FUE og Fredrik Taule om ti år?
Fredrik:
Jeg hadde ikke noe godt svar på de to første spørsmålene i 2013, og ikke noe bedre svar i dag.
Meg selv om 10 år, så er jeg vel fotballtrener på Guttelaget til Heming, og skismører for Heming ski Jenter 13 :-)
EspenB: Ingen fare for at barna får dykkerkurs i konfirmasjonsgave? Har du selv vært under vann det siste året?
Fredrik:
Jeg så i VG at Forbrukerøkonom Silje Sandmel mente kidsa burde få fondsandeler til konfirmasjonen, så da ryker dykkekurset!
EspenB: Godt å høre at du ikke har blitt helt tørrlagt!
Fredrik:
Det er jo moro med dykking! Men mer for det sosiale og det komme seg ut, enn for å holde noe godt nok ferdighetsnivå til å besøke dypere vrak og grotter.
EspenB: Da benytter jeg sjansen til å si takk for praten. Så får vi håpe leserne finner noe av interesse. Noe jeg har glemte å spørre om som burde vært med i denne tråden?
Fredrik: Det må i så fall være en oppfordring til dykkere om å støtte opp rundt, og bruke de klubbmiljøene som finnes langs kysten. Der gjøres det mye bra arbeid, og forhåpentlig rekrutteres det nye dykkere og ildsjeler så klubbmiljøene lever videre enda sterkere.
EspenB: Dykk lokalt. Kjøp utstyret på nett hos FUE.NO? :-)
Fredrik:
Vi lever jo av at folk kjøper dykkerutstyr fra nettopp Fue.no, så åpenbart håper vi at mange nok finner kombinasjonen av produkt, pris, tilgjengelighet og service god nok til å bruke Fue.no som sin primære utstyrsleverandør. Samtidig har Fue.no aldri tatt mål av seg å kunne tilby alt for alle, og det har aldri "bekymret" oss at folk kjøper utstyr både her og der i inn og utland. Det aller viktigste for oss er at flest mulig fortsetter å dykke, så vi fortsatt har levende dykkemiljøer både i Mjøsa, Langangen, på Stora, og alt mellom der og de aktive miljøene som finnes i både Alta og Kirkenes. Bransjen har vært veldig opptatt av nyrekruttering, mens vi har tenkt vel så mye på å beholde de allerede rekrutterte. Sånn sett har vi komplettert hverandre :-)
Nå er det ut å kjøpe is!
EspenB: God sommer!
The end
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar